Desember. Det ER desember.
Likevel, den vil ikke slippe. Klamrer seg fast.
Til sommeren som var...??
Some say love. it is a river, that drowns the tender reed
Some say love, it is a razor, that leaves your soul to bleed
some say love, it is a hunger, an enddless aching need
I say love, it is a flower, and you, its only seed
It`s the heart afraid of breaking, that never learns to dance
It`s the dream afraid of waking, that never takes the chance
It`s the one that won`t be taken, that cannot seem to give
It`s the one afraid of dying, that never learns to live
When the night has been too lonely, and the road has been too long
And you think that love is only for the lucky and the strong
Just remember in the winter, far beneath the bitter snow
Lies the seed, that with the sun`s love, in the spring becomes the rose
Livfull, potent,
som en vakker kontrast,
en variasjon, til svarte kvister, vissent løv...
Variasjoner er vel bra?
Det er spennende med det som er ukjent.
Det som er nytt betyr nye muligheter, nye opplevelser
Jeg har alltid likt det..
Men i hagen, ...nå?
Jeg tror ikke på naturlige variasjoner i hagen nå.
Jeg tror på klimakrise.
Utfordringer. Bekymring. Ubehag. ...frykt?
Skulle ønske det var lettere å snu.
Rosen i naboens hage.
Tilsynelatende tander og skjør. Feminin. Lekker.
Vi blir myk og varm av å se den stå der.
The lover of the sun.
...jeg så det på naboen også.
Lite vet den kanskje. om årstiden som kommer.
Men inntil den vet, inntil vi får erfare, inntil DA...
vil jeg nyte naboens rose.
Og etterhvert skal jeg ønske vinteren velkommen.
....den kommer med roser den og :-)
