onsdag 31. desember 2014

Hei, hei! Halloooo-oooo....


Det er NÅ det skjer....!!
Et nytt år banker på! Står for døra... Tripper på trammen...
Med blanke ark og fargestifter. 
For meg. For deg!
Nå gjelder det å ta de stegene som gir mening.




365 dager og enda flere muligheter er snart brukt opp... 

Noen fikk vi fatt i. Grep de med hender og klør, livslyst og pågangsmot.
Noen lot vi gå, de passa ikke akkurat nå.
Mange forsvant desverre før vi fikk summa oss... 

Men uansett, kanskje alle de tre kategoriene har lagt et godt grunnlag for 
hva jeg, hva du, hva VI... 
evner å få ut av de NESTE 365??
Jeg håper det!


En slags bønn for mitt eget 2015:


La det nå endelig være slik;
At seirene gir glød  til å søke mestring igjen, til å fryde seg igjen, til å nyte igjen.
Og igjen.
At seirene blir næring til tro på meg selv, min verdi, mine handlinger og valg.

La det nå endelig være slik;
At tapte muligheter og motgang har gjort ryggen sterkere og hodet klarere slik at jeg med styrken i behold ser ting i riktig perspektiv og finner de løsningene jeg trenger.

Og når jeg innimellom hverken ser dagens seier eller dagens motgang, la nå inderlig vissheten om at det hverdagslige i seg selv er gull verdt bli en del av min trivsel og takknemlighet!

For bildet sin skyld, sier jeg med en god, gammel klisjè:
La 2015 bli et år der jeg så godt det lar seg gjøre greier å styre båten inn på en god kurs...





Alle de valg man gjør. Alle de muligheter man griper. Eller ikke griper...
Målet må kanskje også være at det hele i stadig større grad, etterhvert som man høster erfaringer, lærer..., at det man fyller livet sitt med skal kjennes riktig?
At man i stor grad føler at man er tro?? Overfor seg selv og overfor andre...
Uansett hvilken side av livet det dreier seg om. Og uansett om man "befatter seg" med eget liv eller om man får ta del i en bit av et annet menneskes...

Du skal være tro


Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
DA var du tro!

Andre Bjerke


Seirene, utfordringene, hverdagene..., valgene og handlingene, gledene og sorgene...

...de gir lite mening for meg uten samspillet med de jeg er glad i, de jeg møter, på alle
"mine steder".
Om det nå er de nærmeste nære, de "midt imellom" eller de jeg møter tilfeldig.
Jeg er god på å oppleve, også på egen hånd.
Av og til griper jeg muligheter som andre kanskje ikke ser.
Men også dette sitter best og nytes mest når de kan taes med hjem for å dele.
Å være nær, dele, løfte sammen, ...DET gir styrke!



Kongen sa i sin nyttårstale:

Ingen av oss kan komme et annet menneske nær 
uten å holde noe av dets liv i våre hender.

Og best er det om vi holder med varme og omtanke...
Så blir også mitt største ønske for det nye året at alle som en, i en eller annen sammenheng, får oppleve så mye som mulig av samhold, nærhet, å ha noen å dele med, og å bære og bli båret.
Holde og bli holdt...


GODT NYTT ÅR!!




onsdag 10. desember 2014

I NABOENS HAGE.

Desember. Det ER desember.
Likevel, den vil ikke slippe. Klamrer seg fast.
Til sommeren som var...??



Some say love. it is a river, that drowns the tender reed
Some say love, it is a razor, that leaves your soul to bleed
some say love, it is a hunger, an enddless aching need
I say love, it is a flower, and you, its only seed

It`s the heart afraid of breaking, that never learns to dance
It`s the dream afraid of waking, that never takes the chance
It`s the one that won`t be taken, that cannot seem to give
It`s the one afraid of dying, that never learns to live

When the night has been too lonely, and the road has been too long
And you think that love is only for the lucky and the strong
Just remember in the winter, far beneath the bitter snow
Lies the seed, that with the sun`s love, in the spring becomes the rose






Livfull, potent,
som en vakker kontrast, 
en variasjon, til svarte kvister, vissent løv...

Variasjoner er vel bra? 
Det er spennende med det som er ukjent. 
Det som er nytt betyr nye muligheter, nye opplevelser 
Jeg har alltid likt det..

Men i hagen, ...nå?
Jeg tror ikke på naturlige variasjoner i hagen nå.
Jeg tror på klimakrise.
Utfordringer. Bekymring. Ubehag. ...frykt?
Skulle ønske det var lettere å snu.

Rosen i naboens hage.
Tilsynelatende tander og skjør. Feminin. Lekker.
Vi blir myk og varm av å se den stå der. 
The lover of the sun.
...jeg så det på naboen også.

Lite vet den kanskje. om årstiden som kommer.
Men inntil den vet, inntil vi får erfare, inntil DA...
vil jeg nyte naboens rose.

Og etterhvert skal jeg ønske vinteren velkommen.
....den kommer med roser den og :-)

onsdag 26. november 2014

FYRET i oss...

DRAUMEN


Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge -




lørdag 1. november 2014

MORGENTÅKE



MORGENTÅKE

Morgentåke...
Som om teppet fra nattens kulde enda ikke er løftet vekk.

Poesi skrevet med tusen dråper i stedet for blekk...

Stille var morgentåken.
....stille var også JEG.
Vi møttes før daggryet våknet, 
tilfeldig på samme vei.

(Ann-Helen Børulfsen)