Hei, hei! Halloooo-oooo....

Det er NÅ det skjer....!!

Et nytt år banker på! Står for døra... Tripper på trammen...
Med blanke ark og fargestifter. 

For meg. For deg!

Nå gjelder det å ta de stegene som gir mening.

365 dager og enda flere muligheter er snart brukt opp... 

Noen fikk vi fatt i. Grep de med hender og klør, livslyst og pågangsmot.

Noen lot vi gå, de passa ikke akkurat nå.

Mange forsvant desverre før vi fikk summa oss... 

Men uansett, kanskje alle de tre kategoriene har lagt et godt grunnlag for 

hva jeg, hva du, hva VI... 

evner å få ut av de NESTE 365??
Jeg håper det!

En slags bønn for mitt eget 2015:

La det nå endelig være slik;

At seirene gir glød  til å søke mestring igjen, til å fryde seg igjen, til å nyte igjen.
Og igjen.

At seirene blir næring til tro på meg selv, min verdi, mine handlinger og valg.

La det nå endelig være slik;

At tapte muligheter og motgang har gjort ryggen sterkere og hodet klarere slik at jeg med styrken i behold ser ting i riktig perspektiv og finner de løsningene jeg trenger.

Og når jeg innimellom hverken ser dagens seier eller dagens motgang, la nå inderlig vissheten om at det hverdagslige i seg selv er gull verdt bli en del av min trivsel og takknemlighet!

For bildet sin skyld, sier jeg med en god, gammel klisjè:
La 2015 bli et år der jeg så godt det lar seg gjøre greier å styre båten inn på en god kurs...

Alle de valg man gjør. Alle de muligheter man griper. Eller ikke griper...

Målet må kanskje også være at det hele i stadig større grad, etterhvert som man høster erfaringer, lærer..., at det man fyller livet sitt med skal kjennes riktig?
At man i stor grad føler at man er tro?? Overfor seg selv og overfor andre...

Uansett hvilken side av livet det dreier seg om. Og uansett om man "befatter seg" med eget liv eller om man får ta del i en bit av et annet menneskes...

Du skal være tro

Du skal være tro.

Men ikke mot mennesker

som i gold grådighet

henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal

som svulmer i store bokstaver

uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud

som gjør deg til en utlending

i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm

du ikke selv har drømt....

når var du tro?

Var du tro

når du knelte i skyggen

av andres avgudsbilder? Var du tro

når dine handlinger overdøvet

lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro

når du ikke bedrog

den du ikke elsket?

Var du tro

når din feighet forkledde seg

og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg

gav tone.

Når din egen puls

gav rytme til handling.

Når du var ett med det

som sitret i deg

DA var du tro!

Andre Bjerke

Seirene, utfordringene, hverdagene..., valgene og handlingene, gledene og sorgene...

...de gir lite mening for meg uten samspillet med de jeg er glad i, de jeg møter, på alle
"mine steder".
Om det nå er de nærmeste nære, de "midt imellom" eller de jeg møter tilfeldig.
Jeg er god på å oppleve, også på egen hånd.
Av og til griper jeg muligheter som andre kanskje ikke ser.

Men også dette sitter best og nytes mest når de kan taes med hjem for å dele.
Å være nær, dele, løfte sammen, ...DET gir styrke!

Kongen sa i sin nyttårstale:

Ingen av oss kan komme et annet menneske nær 
uten å holde noe av dets liv i våre hender.

Og best er det om vi holder med varme og omtanke...
Så blir også mitt største ønske for det nye året at alle som en, i en eller annen sammenheng, får oppleve så mye som mulig av samhold, nærhet, å ha noen å dele med, og å bære og bli båret.
Holde og bli holdt...

GODT NYTT ÅR!!